Inneklima omfatter alle fysiske, kjemiske og mikrobiologiske forhold som påvirker oss inne. Et dårlig inneklima påvirker de flese og kan gi alvorlige helseplager, eller dårligere prestasjoner på grunn av dårlig konsentrasjon, hodepine eller luftveisplager. Personer som er plaget med astma, allergi eller overfølsomhet er spesielt utsatt. Det er derfor spesielt viktig å ha et godt inneklima på steder der man oppholder seg over lengre tid som på arbeidsplassen eller hjemme.

Det er flere faktorer som påvirker innemiljøet:

  • Atmosfærisk miljø som er gass, damp og partikler i lufta vi puster inn. Partiklene kan komme fra støv, pollen, bakterier, muggsopp, husstøvmidd og rester av dødt stoff som hudavfall, flass, etc., mens gass og damp kan avgis fra kjemikalier som benyttes, materialer og maling fra bygningsmaterialer eller andre aktiviteter i bygningen.
  • Termisk miljø. Temperatur i inneluft, vinduer, vegger, tak og gulv, luftfuktighet, trekk fra vinduer, dører og ventilasjon, samt aktiviteter som foregår i rommet. Slike forhold påvirker bl.a. vekst av mugg og annen sopp.
  • Aktinisk miljø som et tilførsel av naturlig lys/elektrisk belysning. Der lysstyrke, blending, reflekser kan gi dårligere inneklima. Radongass fra grunnen faller inn under dette begrepet sammen med elektriske og magnetiske felt.
  • Akustisk miljø. Går på påvirkning av støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid.
  • Mekanisk miljø. Er hvordan den universelle fysiske utformingen av bygningen og arbeidsplassen påvirker. Dette går på ergonomi/funksjon av innredning og utstyr, og sikkerhet som utforming av gulv (sklisikkerhet).

Flere av de ovennevnte faktorene som kan påvirke inneklimaet negativt kan måles enten direkte på stedet eller indirekte ved å prøveta og analysere på laboratoriet. 

ALS kan tilby analyser som hjelper til å avdekke utfordringer i det atmosfæriske miljø som måling av innhold av gasser/kjemikalier, støvmengde og type, muggsopp etc., og i aktinisk miljø ved måling av Radon.
 

Prøvetaking av innemiljø

Det er flere måter å ta prøver av inneluften i bygninger. Ofte skiller man mellom aktive og passive prøvetakingsmetoder.

Aktiv prøvetaking betyr at man aktivt pumper luften kontrollert igjennom et filter eller adsorpsjonsrør i den hensikt å kunne måle mengden pr m3 luft. Ved å analysere eller veie filtret etter at en kjent mengde luft har blitt pumpet igjennom. Viktig å vite ved aktiv prøvetaking er:

  • Mengde luft som pumpes igjennom (liter eller m3)
  • Hastigheten på luften man pumper igjennom (liter/minutt). Ulike filtre og adsorbenter har forskjellig anbefalt pumpehastighet. For rask pumpehastighet vil kunne overbelaste mediet og gi feil resultater.
  • Lengden på prøvetakingen. Analysemetodens rapporteringsgrense for luftanalyser vil være avhengig av hvor mye luft som er pumpet igjennom filtret eller adsorpsjonsmediet. Skal for eksempel analysen dokumentere konsentrasjoner lavere enn FHIs anbefalte faglige normer for inneklima må den tiden man pumper luft igjennom mediet beregnes fra metodens absolutte rapporteringsgrense og anbefalt pumpehastighet.

Ved passiv prøvetaking utplasseres adsorbenter i områder/rom og står der i en bestemt periode som kan være timer dager , eller uker og måneder avhengig av hva man skal måle. 

I perioden den er utplassert adsorberes eller samles de stoffer opp som man er ute etter å bestemme og man får et inntrykk av den totale belastningen i den perioden prøvetakeren er utplassert. Passive prøvetakere kan også plasseres på en person som utfører flere arbeidsoperasjoner i forskjellige miiljøer i løpet av en arbeidsdag eller arbeidsuke for å måle den personlige belastningen over den perioden det måles på.