Analyse av PFAS etter TOP-Assay

Som nevnt tidligere finnes det ca 3000 PFAS-forbindelser og det er ikke praktisk mulig å utvikle en metode som kan analysere alle disse forbindelsene. For å få en indikasjon på mengden PFAS i prøven, inklusive de forbindelsene som vi ikke kan analysere, har ALS utviklet en såkalt TOP (Total Oxidisable Precursor) Assay. Metoden er slik at alle PFAS-forbindelser i prøven oksideres til mindre molekyler som kan analyseres. Oksidasjonen kalles ”Hydroxyl Radical Oxidation. ALS har et eget nyhetsblad på dette.

Analyse av PFAS i passive prøvetakere (POCIS)

For å måle gjennomsnittlig konsentrasjon av PFAS i vann kan man bruke en passiv prøvetaker, såkalt POCIS (polar organic chemical integrative sampler). Det er flere fordeler ved å bruke passiv prøvetaking sammenlignet med konvensjonell prøvetaking. Prøvetakeren plasseres ute i en lengre tid og akkumulerer de stoffene som skal måles. Resultatene gir et gjennomsnitt av konsentrasjonen i perioden. For passiv prøvetaking av PFAS anvendes en POCIS-prøvetaker hvor kun den biotilgjengelige fraksjonen, det vil si det som organismer kan ta opp, akkumuleres av prøvetakeren. En annen fordel med denne prøvetakeren er muligheten til å velge en adsorbent tilpasset det stoffet man er interessert i å måle. Resultatet er en middelverdi av konsentrasjonen under den perioden membranen har vært utplassert. Bildet man får av foruresningssituasjonen er derfor mye bredere enn øyeblikksbildet som en vanlig prøvetaking representerer. ALS kan tilby å analysere disse komponentene av PFAS i passive prøvetakere vha POCIS: PFPeA, PFHxA, PFHpA, PFOA, PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFBS, PFHxS, PFHpS, PFOS, PFDS, FOSA, 6:2 FTS, 8:2 FTS.